Mørk fasade: hvor mange mørke farger finnes egentlig

Det sorte huset har blitt et vanlig ønske. Grafitt, dyp grågrønn, nesten svart: det ligger på hvert eneste moodboard, og under ligger en antakelse om at fargen bare er å kjøpe. På det norske markedet holder ikke den antakelsen, og den svikter på et sted de fleste ikke ser etter.

Dette lar seg telle, fordi fargeverdiene produsentene selv publiserer, ligger som tall i katalogen vår. For det norske markedet dreier det seg om 4 802 aktive posisjoner, og siden samme farge sjelden gjentas her, blir det 4 712 forskjellige fargeverdier av dem.

Mørke er 85.

Before

After

Hva "mørk" betyr her

For å telle dette trengs én grense som er lik for alle merker. Fargenavn duger ikke: "grafitt" hos én produsent er lysere enn "grå" hos en annen, og "sort" er nesten aldri sort.

Derfor regner vi på lysheten i selve den publiserte fargeverdien, ikke på navnet. Mørk er alt under 30 på lyshetsskalaen fra 0 til 100, omtrent der en farge slutter å leses som "en mørk variant av noe" og begynner å virke som en mørk flate. Svært mørk er alt under 20: brent tre, grafitt, kull. Dette er vårt eget mål, satt én gang og brukt likt på alle materialer, slik at tallene under er sammenlignbare.

Av de 4 712 verdiene passerer 85 den første grensen og 23 den andre.

Der det mørke faktisk ligger

De 85 mørke verdiene fordeler seg svært ujevnt, og fordelingen er hele poenget med denne siden.

Les den nederste raden en gang til. Fasadefargen er det desidert største utvalget på markedet, over fire tusen verdier, og ikke én av dem ligger under den andre grensen. Den mørkeste malingen i hele det norske utvalget måler 25 på lyshetsskalaen. Det er en mørk grå. Det er ikke sort, og det blir det ikke på veggen heller.

Taket er det motsatte. Der finnes det 45 fargeverdier til sammen, og 34 av dem er mørke, 18 av dem svært mørke. Det er en liten meny, men den er nesten utelukkende mørk, og den går helt ned i det som leses som sort. Det samme gjelder platen i det små: 12 mørke av 102, og fem av dem under den andre grensen.

Med andre ord: det mørkeste et norsk hus kan bli, bestemmes ikke av malingen.

Hvor det mørke sitter innenfor hvert materiale

Fordelingen er ujevn også innad, og her ligger det mest praktiske tallet på siden. Blant malingsviftene som er tilgjengelige i Norge:

• Tikkurila: 3 482 verdier, hvorav 35 mørke;
• Jotun: 1 086 verdier, hvorav 4 mørke.

Tre og et halvt tusen farger mot trettifem. Størrelsen på en vifte sier ingenting om hvor dyp den mørke enden er. Den som vil ha en grafittgrå vegg og begynner i den viften som tilfeldigvis ligger i butikken, velger ikke blant tusen farger, men blant en håndfull, uten at noe i viften forteller det.

For platen er bildet det samme: Steni har 9 mørke av 81 verdier, Cedral 3 av 21.

På taket er tettheten snudd. I Gerard-seriene som føres her, er mørkt normalen og ikke unntaket: Corona har 7 mørke av 8 verdier, Senator 4 av 4, Heritage 6 av 9, Classic 6 av 8. Å velge et mørkt tak er her ikke å lete, det er å velge profil.

Et forbehold hører med: takutvalget vi har talt, er ikke særnorsk. Det er den samme europeiske hyllen som går igjen i flere av markedene våre, og det er den vi har publiserte fargeverdier for.

Dommen: et sort hus settes sammen, det males ikke

Sett tallene ved siden av hverandre, og konklusjonen er entydig: den er en annen enn den de fleste starter med.

Vil du ha et hus som leses som mørkt, får du det ikke ut av malingsspannet alene. Den mørkeste veggfargen som finnes å få, stopper i mørk grå, og en mørk grå vegg under et lyst tak leses som grå, ikke som mørk.

Det mørke inntrykket kommer fra kombinasjonen. Taket bærer det dypeste sjiktet, fordi det er der verdiene faktisk går ned i det sorte. Karmer, vindskier, beslag og rekkverk bærer neste sjikt, i mørke metall- og trebeisverdier. Veggen kommer sist, og oppgaven dens er som regel ikke å være mørkest, men å ligge nær nok til at huset leses som ett stykke.

Det betyr også noe for rekkefølgen. Ligger taket allerede der, er det taket som setter grensen for hvor mørkt huset kan bli, og veggen velges rundt det. Skal taket byttes, er det den beslutningen som faller først, nettopp fordi menyen der har 45 verdier og varer i flere tiår, mens veggen kan gjøres om igjen om tolv år.

Og et lite, konkret poeng om norsk lys: to mørke verdier som ser like ut på et fargekart innendørs, skiller lag ute. I overskyet lys kryper mørke flater sammen og mister tegningen, i lav sol trer forskjellen mellom dem tydelig fram. Det er en av grunnene til at et mørkt hus er vanskeligere å bedømme på papir enn et lyst.

Hva disse tallene ikke måler

Tre forbehold, og de veier tyngre enn tallene over.

En fargeverdi er ikke en overflate. Den samme mørke verdien gir helt ulikt resultat i matt maling på puss, i en fasadeplate og i en belagt takplate, fordi det er overflaten som bestemmer hvordan lyset kastes tilbake. Tallene fører deg til riktig fargekart. De erstatter ikke prøvestrøket på veggen.

Mørkt er et teknisk spørsmål, ikke bare et estetisk. En mørk flate blir varmere og beveger seg mer enn en lys, og hva som er tillatt på et pusset isolasjonssystem, på tre eller på plate, står i produsentens anvisning og ikke på fargekartet. Den grensen hører hjemme hos systemleverandøren før fargen er endelig.

Og det som mangler her, mangler hos oss. Opptellingen gjelder produsentene vi har samlet for Norge. Et materiale som ikke står over, er ikke et materiale som ikke finnes på det norske markedet. Det er ett vi ennå ikke har de publiserte fargeverdiene for.

Prøv det på ditt eget hus

Det disse tallene egentlig sier, er at "mørk" ikke er én innstilling, men et samspill mellom tre flater som har hvert sitt utvalg, og at det smaleste utvalget ligger der valget varer lengst.

Hvordan det samspillet faller ut, ser du først på ditt eget hus. Last opp et bilde i GetFacade-appen, prøv en mørk retning og se hva som skjer: samme tak, samme vegg, bare fargen endres. Når en av dem føles riktig, henter du et kostnadsoverslag på materialer og arbeid og ser hva det koster å bygge.